onsdag 18. april 2012

Suggestion for reading contemporary British and American authors on VG3

This list is, again, very subjective and open for critique, but in my opinion this is a good list to present to average and above average students at the VG3-level (6th form college/A-level students).


List over British and American contemporary authors (marked with an asterix * means the authors are considered “easier” reads, either where language and content matter are conserned):
 British female authors:
Carol Birch
A.S. Byatt
Marian Keyes *
Doris Lessing
Kate Moss *
Edna O’Brien
Arundhati Roy
Zadie Smith
Muriel Spark
Joanna Trollope
Fay Weldon *

Contemporary British male authors:
Martin Amis
Julian Barnes
Roddy Doyle *
Mark Haddon *
Alan Hollinghurst
Nick Hornby *
Kazuo Ishiguro
Ian McEwan
Salman Rushdie
Irving Welsh *
for more tips on which novels to choose

Contemporary American female authors:
Tracy Chevalier *
Sandra Cisneros
Joan Didion
Alice Hoffman
Siri Hustvedt
Sue Monk Kidd *
Jhumpa Lahiri
Toni Morrison
Joyce Carol Oates
Alice Sebold
Donna Tartt
Alice Walker
for more tips on authirs and novels

Contemporary American male authors:
Paul Auster
Don DeLillo
Junot Diaz
Dave Eggers *
Jonathan Safran Foer
Jonathan Franzen
John Irving *
Cormack McCarthy
Chuck Palahniuk
Phillip Roth
David Foster Wallace

tirsdag 17. april 2012

En liten liste over ting som forbløffer meg (før det kommer mer matnyttige skolesaker):

1. At ABB oppgir å ha lest 15000 timer Wikipedia som sin utdanning. Det bør kan hende skremme en hver gjennomsnittlig konservativ lærer, iallfall - for ikke å snakke om elever/studenter. Kunnskap tilgjengelig for alle betyr ikke nødvendigvis at kunnskapen benyttes på intendert måte.
2. Hunger Games. Hva skal vi lære av filmen? At det er greit for oss å heie på Katniss som om vi ser på et  reality show samtidig som filmen kritiserer et realitykonsept? Toppen på selvmotsigelse. Og da har jeg ikke en gang NEVNT at barn og unge slaktes for fote i en slags fortsatt straff etter noe som skjedde for leeeenge siden. Mer logisk ville det vel vært å ha dette som preventiv effekt? Men da sliter jeg - trusselen om hva som kan skje er vel verre enn det som skjer? Konklusjon: jeg får ikke Hunger Games til å henge på greip. Men underholdende er det jammen!
3. En videreføring fra forrige punkt: jeg kommer ALDRI til å forstå at videospill som promoverer dreping er underholdning. Kall det strategi alt dere vil. Mortal Kombat, spillet fra min ungdom, kanskje - fordi det så åpenbart er tegneserie? Men militærspill, ungdomsgjenger som denger hverandre i hjæl og bilspill som oppfordrer deg til drive by shootings eller grisebanking? Jeg er ikke helt der, altså.
4. At Venstre plutselig skal samarbeide med Høyre. Det er mange som sier til meg at det ikke er noe rart, men jeg synes fremdeles det er ulogisk. Og det er ikke bare fordi de er motpoler retningsvis. Takk og lov at de ikke vil samarbeide med FrP, iallfall. Jeg stemmer uansett ikke på noen av dem, så egentlig burde jeg vel ikke bry meg.
5. At en meddommer i en rettssak har uttalt seg om den tiltalte på sosiale medier og trodd at ingen kom til å få snusen i det? Og når de andre i retten spør om han noensinne har uttalt seg om den tiltalte, så sier han nei? Til alle dere der ute som tror at Facebook, blogger, Twitter og annet er privat - trust no one!